Hvorfor lar jeg min verdi bestemmes av uflaks?

Vi snakker så ofte om i hvilken grad ulike menneskegrupper bidrar til vårt fellesskap. Alle skal bidra, men de som av en eller annen grunn ikke kan – skal vi hjelpe. Tror de aller fleste er glad for at vi har det sånn i Norge. Hvorfor er det da slik at man opplever at man har mindre verdi hvis man henter ut mer enn man bringer inn til dette fellesskapet? 

Den aller viktigste årsak til uførhet – er sykdom og ulykke. Årsaken til sykdom og ulykke handler først og fremst om uflaks. Det finnes selvfølgelig enkelte unntak, men likevel… Det betyr rett og slett at jeg har hatt uflaks som ble så syk at jeg ikke kan delta for fullt i arbeidslivet – hvorfor føles det ikke slik? Hvorfor føles det som om jeg har mislykkes i det som alle andre klarer? Hvorfor føles det ut som om jeg tar noe fra fellesskapet jeg ikke har fortjent? Hvorfor føler jeg at jeg må forsvare meg hele tiden?

Kanskje jeg ikke må det…Kanskje jeg rett og slett skal begynne å løfte hodet og si at jeg har hatt uflaks..

Kanskje det skal være mitt nyttårsforsett?

Med ønske om et godt nyttår til dere alle!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg