Innvilget, men trist likevel…

Fredag fikk jeg brev fra NAV med beskjed om at de hadde innvilget min søknad. I utgangspunktet er jo det en gladsak, likevel merket jeg at realitetene i det helet gjør meg trist – og jeg har kjent på det hele helgen. Nav sier:

Du anses å fylle de medisinske vilkårene for ung uføre. Du anses å ha fått din arbeidsevne nedsatt før du fylte 26 år, du anses å ha en varig sykdom, og det anses klart dokumentert at din sykdom er av så alvorlig karakter at du har blitt hindret i arbeid og arbeidsrettet aktivitet. 

Hva er egentlig bra med det? At jeg som snart 40 – skal hjemsøkes av en sykdom som startet når jeg var barn – igjen og igjen? Jeg har kjempet meg tilbake flere ganger før – nå trodde legene og jeg at det handlet om å leve med det som var – og akseptere de tapene jeg har hatt.

Slik skulle det ikke bli.

I juni i fjor snudde verden på et øyeblikk. På vei til Dyreparken, ringte telefonen: – Hei, det er overlege “Hansen” som ringer fra Rikshospitalet. 

Det tok ikke mer enn et sekund å forstå det – overleger ringer aldri hvis ikke det er noe galt.

Bakken under meg forsvant og fortiden innhentet meg. Det ble en merkelig dag i Dyreparken…

Siden den dagen, har alt handlet om å komme seg gjennom dette også – og komme tilbake til der jeg var. Dessverre skulle det vise seg å ta mye lenger tid enn jeg håpte og trodde. Derfor blir jeg ikke så veldig glad for at søknaden innvilges – lettet, men ikke glad.

 

Takk for at du leste <3

 

#nav #ungufør #tanker #trist

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6 kommentarer

Siste innlegg