Som karuseller flest, sluttet den på akkurat samme sted som den startet. På veien hadde jeg en skikkelig opptur!

Helsemessig virket det som at det å bli førti – var det som skulle til for å bli bedre. Selve dagen feiret jeg med mine kjære på restaurant:) Etter den dagen, fikk jeg noen fine uker. Jeg hadde mye mindre vondt. Jeg turde ikke si det høyt – ikke til andre og ikke til meg selv. Jeg turde ikke ta det innover meg og håpe at fra nå gikk alt fremover. Etter et par uker begynte jeg virkelig å tro på at dette skulle vare – jeg planla til og med et blogginnlegg for å røpe det hele – så snudde det brått og plutselig. Vips var jeg tilbake til slik måneden begynte. Det var tøft og en skikkelig nedtur – ikke nok med at jeg fikk mange vonde dager – i tillegg måtte jeg svelge skuffelsen…

Bloggen hadde også en skikkelig topp i juni. Da jeg kastet meg inn i posekakedebatten med innlegget: Kan ikke folk bare få bake det de vil? – skjøt lesertallene i været og nesten 600 personer har lest dette innlegget (har du ikke lest det ennå – kan du lese det her). Det var fint å se at de aller fleste var helt enige med meg i at posekaker ikke er omsorgssvikt – og at folk faktisk skal få bake det de vil. Nå vil jeg jo gjerne at dere skal bake noen av oppskriftene mine – men hvis dere velger posekake – skal jeg være den siste som dømmer dere for det.

Forøvrig fikk bloggen nytt design i juni. Hvis du leser bloggen på mobil, har du kanskje ikke lagt merke til endringene – men dere andre håper jeg liker endingen. I tillegg var jeg så heldig å få nytt kamera til bursdagen min – og selv om jeg har en lang vei å gå innenfor fotofaget – synes jeg allerede bildene er litt bedre. 

Oppsummert hadde juni flere topper – og et lengre glimt av en bedre hverdag. 

Jeg gleder meg masse til sommerferien med mine kjære – og satser på å få mange gode dager. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å ønske deg en strålende sommer!!

Takk for at du leste <3

PS. Følg meg gjerne på facebook: Runas bakegleder

#tanker #oppsummert #juni