Dere som har fulgt meg en stund, har sikkert lagt merke til at det har vært stille fra meg i høst. Det har ikke vært så mange oppskrifter, #ikkebakeinnlegg eller makroner som tidligere. Jeg tenkte at tiden var inne for å dele litt om hvorfor.
Høsten har blitt brukt til praktiske og mentale forberedelser. Nå er det bare få dager igjen til dette som jeg har ventet så lenge på. I over to år har jeg ventet på å bli meg selv igjen. Jeg har ventet og ventet – og i samarbeid med legen – håpet ting skulle gå seg til. Etterhvert ble det klart at det ikke skulle gå over av seg selv. Det har jeg ikke vært villig til å akseptere. Først må jeg være sikkert på at det ikke finnes noen uprøvde tiltak. Jeg insisterte derfor at de beste på rehabilitering måtte vurdere meg – og de beste finnes på Sunnaas. Jeg ble veldig glad når Sunnaas innvilget meg et to ukers opphold for utredning av skaden og vurdering av mitt rehabiliteringspotensial. Jeg håper inderlig at det finnes mulighet til å få tilbake hele – eller deler – av mitt tidligere jeg.
Det er ikke alltid så lett å forklare hva som er galt og det er heller ikke mulig å se det på utsiden. Men jeg vet at livet mitt ikke er det samme – og alle disse endringene gjør at jeg nå står utenfor arbeidslivet. Det er min store sorg – og jeg lengter så inderlig tilbake…
Jeg kjenner meg selv godt nok, til å vite at etter dette oppholdet, kommer et antiklimaks – uavhengig av hvilke resultater og konklusjoner som måtte komme. Siden jeg kommer hjem 1. desember – havner jeg midt i førjulstiden. Derfor har jeg forberedt det så godt som mulig. De aller fleste julegaver er handlet og pakket inn. Adventskalenderen til barna har allerede hengt klar et par uker. Desemberbursdagene er planlagt så langt det er mulig. Julekortene er bestilt. Siden alle disse tingene er unnagjort – kan jeg selv bestemme tempoet de siste ukene fram mot jul. Kanskje er det best å ha mye på planen – kanskje er det best å hvile… Ikke lett å vite, men jeg har planlagt slik at jeg kan velge. Sannsynligvis blir det nokså stille på bloggen også.
Jeg grugleder meg til å sette planen og målene for 2018 – og når jeg er klar – skal jeg dele.
Takk for at du leste <3
Runa:)
