– og hvorfor den drømmen neppe kommer til å oppfylles med det første…
Den siste uken har jeg vært syk – og ligget rett ut. Det nærmeste baking jeg har vært denne uka – har vært å se på ulike bakeprogrammer som blant annet Kakekrigen. Vil tro at det er flere av dere bakeglade som ser på dette om dagen? Både for læringens skyld – og for underholdningens skyld. Mye av tiden vurderer jeg mine kakeferdigheter mot deltakernes. Hva skulle jeg ha bakt i forhold til den oppgaven? Kunne jeg klart dommeroppgaven? Jøss, har de ikke testet oppskriften før?
Siden jeg er et konkurransemenneske – skulle man jo tro at jeg hadde prøvd å melde meg på – men nei da. For jeg er nemlig en dårlig taper… Det innebærer at jeg ikke blir med bare for å bli med – jeg blir med for å vinne! I hvert fall komme meg til en semifinale. Så lenge jeg ikke kan føle meg nokså trygg på at jeg klarer det – gidder jeg ikke melde meg på. Jeg kommer ikke til å sitte der med et smil – og si: jaja, det gjør ingenting å ryke ut nå. Det viktigste er jo å delta. Nei, det holder ikke for meg. Jeg kommer til å bli kjempesur, bli så sint på meg sjøl og begynne å grine. Grining på tv ser ikke bra ut!
Så hvis jeg skal melde meg på – er det en del ting jeg må beherske først. Ikke bare må jeg beherske tekniske bakeferdigheter som italiensk marengs, tertebunn, smørkrem, temperering av sjokolade, curd, glasering, mousse, dynk, pavlova, sukkerbrød og gelé. Så må jeg jo teste ut ulike smaker og smakstilsetninger – og lage en stor samling av ulike kakeoppskrifter.
Dette blir mye baking – og hvem i alle dager skal spise det? Hvis jeg skal på tv, må jeg jo se bra ut i det gule forkledet;)
Så, det blir mange år til jeg kan delta i Kakekrigen – men det hadde vært veldig gøy da! Kanskje jeg skal ta sikte mot 2025-sesongen? I mellomtiden får jeg kose meg med å se på de andre som vinner – og ryker ut – med et smil;)
Nøkkelen er å finne den riktige balansen mellom aktivitet og hvile. For meg og andre i lignende situasjon, handler ikke prioritering om hvordan man skal finne plass til alle aktivitetene man ønsker å være med på. Det handler om å prioritere mellom de tingene som folk flest ser på som en selvfølge. Når alle aktiviteter krever unormalt mye hvile – er dette fryktelig vanskelig. Skal jeg vaske tøy eller lage middag? Skal jeg bake eller være med barna på fritidsaktiviteter? Skal jeg trene eller skal jeg blogge? Skal jeg delta i det sosiale liv og tilbringe mesteparten av de neste dagene på sofaen? Skal jula få vare helt til påske? Så lenge min hverdag preges av fatigue, hodepine, konsentrasjonsproblemer og dårlig hukommelse – er dette valg som må gjøre til enhver tid.
Ofte må jeg velge det som moralsk sett er ufornuftig eller usunt. Det gjør valgene enda vanskeligere. For eksempel kjøre minstemann på skolen for å kunne sove en halvtime lenger hver morgen – eller spise masse sjokolade fordi det er av og til det eneste som kan holde tretthet og hodepine unna. Det er heller ikke spesielt lurt for meg med tomme matlagre – så det gjelder å spise like mye som jeg forbrenner – selv om jeg helt klart gjerne skulle ha kvittet meg med noen kilo. På mange måter ufornuftige valg – men likevel de rette for meg.
Jeg starter som regel dagen min optimistisk:D Jeg er fortsatt dårlig på å realitetsorientere meg, så jeg starter nesten hver dag med et nokså urealistiske ambisjoner. Rundt meg er det derfor en haug av uferdige prosjekter. Likevel er det viktig å gjøre dette – ikke la være å begynne på noe fordi jeg sannsynligvis ikke orker å fullføre det. Jeg trøster meg med at det betyr at jeg ikke er passiv – at jeg ikke har gitt opp! Det vil komme bedre dager – selv om den ikke kom i dag.
Derfor klarer jeg å hvile på sofaen omgitt av julepynt selv om både 13. og 20. dag jul for lengst er forbi. Gjerne med litt sjokolade også. Fordi det er det rette valget for meg!
Takk for at du leste <3
Til vanlig er det oppskrifter du finner mest av på bloggen min – så følg meg gjerne på facebook: Runas bakegleder!
Disse havrerundstykkene har blitt en av våre nye favoritter denne julen. Jeg synes havre gir en utrolig god smak på rundstykker og brød – og jeg bruker det mye. Du får kjøpt det ferdig i butikken, men du kan også lage det selv i en blender. Detaljer om hvordan, finner du her. Det er lettvint å steke alle rundstykkene i en omgang – da går hele prosessen raskere. Det er en variant av oppskriften jeg tidligere fant hos Anne Brith – grove rundstykker laget i langpanne – hennes innlegg kan du lese her. Da håper jeg at du lar deg friste!
Ingredienser
400 g hvetemel
400 g fullkornshvetemel (ekstra finmalt sammalt hvete)
100 g havremel
150 g havregryn
2 ts salt
2 ts honning
1 pk fersk gjær
0,9 dl olje
7 dl vann
Bland sammen mel, havregryn og salt i en stor bolle. Den ferske gjæren smuldrer du i det tørre.
Lunk vannet til ca 35 grader og hell både vann og olje i det tørre. Oljen bør være romtemperert – ellers må du lunke den sammen med vannet. Tilsett honningen. La deigen elte sammen i 15 minutter. Dekk bollen med plast og la den heve i ca 45 minutter.
Del så deigen inn i 20 emner – hver på ca 90 gram.
Plasser dem jevnt i en langpanne som er kledd med bakepapir. Dekk brettet med plastfolie – og la dem etterheve i ca en time. Da vil rundstykkene vokse litt sammen. Følg litt med, for hvis de hever for lenge – sprekker de lett litt opp slik som mine til venstre. Det gjør ikke noe på smaken – men de ser ikke fullt så pene ut;)
Etter heving, steker du rundstykkene midt i ovnen på 225 grader i 15-20 minutter. Bruk gjerne hydrosteking om du har:) Jeg har ikke penslet rundstykkene før steking denne gangen.
Avkjøl rundstykkene på rist! De du ikke spiser med en gang – hiver du bare på frysen. Når du skal tine dem, legger du dem inn i kald ovn – og setter den på 180 grader varmluft. De er ferdige etter ca 20 minutter.
